Det du trenger å vite om opptak av forbrukslån og kreditter

Såkalte forbrukslån er, som også delvis kommer fram av navnet, ofte tiltenkt forbruk eller investeringer i ting som gir nytte over relativt kort tid. Det er enklest å se for seg dette ved å sammenligne med boliglån, billån eller studielån – kreditter som gir en nytteverdi over mange år. Gitt dette er det lurt å kjenne til noen av likhetene og forskjellene mellom de ulike lånetypene.

Sikrede og usikrede lån

Behovet for sikkerhet er en av de største forskjellene mellom for eksempel boliglån og forbrukslån. Et boliglån har naturlig sikkerhet i boligen som lånet finansierer. Det bidrar også til at boliglånet har en rente som vanligvis ligger på rett over styringsrenten, i og med at bankens utlån sikres av verdiene i boligen. Et forbrukslån har på den andre siden ikke sikring i noe spesifikt objekt. Legg merke til at det selvfølgelig ikke betyr at lånet kan misligholdes uten konsekvenser, men långiver stiller ikke «først i køen» ved eventuelle betalingsproblemer.

Billån er et annet eksempel på et sikret lån, der sikkerheten selvfølgelig er kjøretøyet. Samtidig er det interessant å legge merke til at et billån også naturlig har både kortere nedbetalingstid og høyere rentenivå. Det henger sammen med at den forventede levetiden og restverdien til en bil ikke kan sammenlignes med fast eiendom.

Rente og gebyrer på forbrukslån

Hva betyr dette da for rentenivået og gebyrene knyttet til forbrukslån? For gebyrer har det ikke så mye å si, bortsett fra at pantegebyrer og tinglysningsgebyrer sjelden er relevante for usikrede lån. Forskjellen har mer å si for rentenivået som långiver setter.

Et forbrukslån har som beskrevet ingen spesifikk sikkerhet som långiver har førsteprioritet på. Det betyr også at långiver tar en noe høyere risiko, i og med at den som låner ut uten sikkerhet stiller etter kreditorer med pant ved eventuelle betalingsproblemer. Det betyr igjen at rentenivået naturlig vil være høyere på forbrukslån, gitt at långiver tar høyere risiko.

Samtidig betyr det også at låntakers egen økonomiske situasjon vil ha mer å si. Inntekt og sparing vil selvfølgelig også vurderes ved opptak av boliglån, men disse faktorene er enda viktigere i forbindelse med usikrede kreditter.

Nedbetalingstid sett mot bruk

Avslutningsvis kan det være interessant å se på hvordan nedbetalingstiden også sier noe om hvilken bruk forbrukslån er tiltenkt sammenlignet med andre lån.

• Et boliglån kan vanligvis ha en nedbetalingstid på opp mot 30 år. Fellesgjeld for borettslag kan ha en enda lengre nedbetalingstid.

• Billån kan også ha en nedbetalingstid opptil omtrent 10 år, noe som henger sammen med forventet levetid på et kjøretøy – det gir ikke mening å finansiere en bil over 30 år.

• Nye forbrukslån kan ha en nedbetalingstid på maksimalt 5 år. Det sier også mye om hvilken type forbruk som kan finansieres med denne kredittformen.

Alle lån og kreditter må tilbakebetales, noe som er særlig viktig å ha et forhold til ved bruk av usikret kreditt.

Renteeksempel: Nominell rente fra 8,99% til 21,95%. Effektiv rente fra 7,4% til 24,4%. Effektiv rente 13,2%, 150.000 o/10 år, kostnad: 112.573, Totalt: 262.573.